Ordførerkandidat Engemyr og hans fremtidige Lillesand
Hva skal vi med alle disse leilighetene? Hvorfor skal vi tette igjen åpne plasser i sentrum? Kan vi ikke bare la byen i fred, det skjer jo noe hele tiden?
Dette er noen av de kommentarene man hører når man ser et nytt prosjekt, enten på tegnebrettet i avisen, eller at nye prosjekter begynner å ta form. Dette høres i lokalsamfunn over hele landet, eller fra alle land, egentlig. Vi mennesker er litt som katter og hester. Vi reagerer på endringer rundt oss. De aller fleste reagerer positivt, men det er svært mange kritiske røster til nye prosjekter uten helt og forstå hva slags tanke som ligger bak. Nye prosjekter skal jo gjerne fylle en funksjon.
Ordførerkandidat Engemyr (AP) er en ung og fremadstormende lokalpolitiker som selvsagt arbeider til det beste for lokalsamfunnet, som andre ambisiøse politikere. Han er «neste» generasjon. Han skal leve og bo i Lillesand, kanskje resten av livet. Han ønsker endringer. Grønn Prosjektutvikling har tatt han litt på ordet, men før det så undersøkte vi litt hvorfor han ønsker endringer. Noen sier at han ser inn i krystallkulen. Ja, det var kanskje det man brukte før. I dag så finnes det faktabaserte framskrivninger på hva som vil bli behovet. Engemyr er akademiker. Han kan lese statistikk. Det kan faktisk de fleste av oss, tenker jeg. I alle fall når statistikken blir enkel.
Illustrasjoner fra Grønn Prosjektutvikling
Eldrebølgen
Ja, eldrebølgen har du hørt om. Etterkrigstidens baby-boom har du også sikkert hørt om. De som er babyboomere er født fra krigens dager og frem til ca 1964. De begynner å dra på årene. De begynner å trenge mer og mer hjelp til daglige gjøremål, eller de blir mer bedagelige.
I dag er det omtrent 1750 personer i Lillesand som er over 67 år. I 2040 vil dette tallet ligge på 2900. Disse personene vet vi ønsker enklere boform. De ønsker ikke å bo i en enebolig med fire – fem soverom og ett mål tomt. De er på en måte ferdige med det.
Da jeg fikk ansvar for å lage en plan for sentrum så var selvsagt disse tallene en del av «oppdraget». Vi måtte finne flere arealer hvor vi kunne ta imot denne «nye» generasjonen. Et krav som ligger til grunn, er at de vil bo sentralt. De vil bo nære servicefunksjoner og butikker. De vil bo nære sitt legekontor og tannlege. Eller frisør. Eller ha muligheten til å spise lunsj med sin venn eller venninne. For så å komme seg lett hjem igjen. De trenger egentlig ikke bil. I alle fall ikke to biler.
Det er stort underskudd i markedet for leiligheter. Lillesand trenger faktisk 30-40 leiligheter i året for å møte denne etterspørselen.
Grønn Prosjektutvikling støtter helhjertet opp om Engemyrs tanker om å ta i bruk Ketil Moes plass. Men først må det bygges et parkeringshus. Man kan ikke bare ta bort parkeringsfunksjonen som er der i dag. Det ble jo faktisk revet flere hus langs Østregate på 60-tallet for å anlegge parkeringsplass. Det er det fremdeles bruk for. Men bilene trenger ikke sol, vær og vind. De kan godt legges under bakken eller inn i eget parkeringshus. Da kan man bygge leiligheter fra andre etasje og opp. I første etasje er Lillesand mest tjent med nytt butikkareal. Det er mange som synes det er koselig med små trange butikkarealer og nisjebutikker, men det er lite lønnsomt, dessverre. I dag kreves det sirkulasjon av varer i ganske stort tempo for å kunne kaste av seg en lønning å ta med hjem. Det har man mulighet til på Ketil Moes plass. Da slår man fort to, ja faktisk tre fluer i en smekk.
Men vi tetter igjen arealet. Nesten. Vi har laget en mulighetsstudie på arealet som er vedlagt. Den fremstår omtrent slik det var før man planla å bygge en parkeringsplass på eiendommen. Eller var det meieri? Kankje det, men det ble en verdifull parkeringsplass. I dag er dette arealet langt mer verdt for samfunnet enn parkering. I denne saken heier vi på Engemyr. Og husk, Lillesand begynte med en båtbu, slik vi vil omtale et slikt bygg i dag. Lillesand har hatt en kontinuerlig utvikling i løpet av dens eksistens, og det håper vi fortsatt den har.
Grønn Prosjektutvikling
Esben Gundersen – Rådgiver.
